Selskapskontroll - Museene i Sør-Trøndelag AS

05. september 2019
Nummer: SK 1010
Tema: Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon
Kommune: Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune
(rapporten er skrevet i samarbeid med Trondheim kommunerevisjon)
 
Eierskapskontrolldelen av selskapskontrollen konkluderer med at Trøndelag fylkeskommune utøver eierskapet i MiST AS i tråd med politiske vedtak, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring. Revisor har to anbefalinger:
  • Eierskapsmeldingen bør oppdateres slik at den inneholder all relevant informasjon om selskapet og styring av dette, eventuelt henvisning til hvilke dokumenter det gjelder
  • Eier bør sikre at styret til enhver tid har riktig kompetansesammensetning
Forvaltningsrevisjonsdelen av selskapskontrollen undersøker om selskapet har en organisering og styring som bidrar til at målene i museumsreformen nås. Tema som omfattes her er styrets ansvar, kontakt med eier, forvaltning av selskapet (offentlige anskaffelser, finansiering, utenlandsturer) og utvikling av museene (bedre ressursutnyttelse, arbeid for å oppfylle museumsreformens fokusområder forvaltning, forskning, fornying og formidling samt museenes anlegg, kompetanse og lokalt engasjement). Revisor konkluderer med at Museene i Sør-Trøndelag (MiST AS) har en styring og organisering som bidrar til å oppnå målene i museumsreformen. Selskapet arbeider målrettet mot de målsettinger som er satt for selskapet. Det er gitt seks anbefalinger:
  • Eierne bør vurdere å vedtektsfeste retningslinjer for dialog med selskapet ut over generalforsamlingen, herunder sikre at eierne får tilstrekkelig rapportering
  • Selskapet bør styrke arbeidet med forbedring av oppbevaringsforholdene for museenes gjenstander
  • Selskapet bør styrke arbeidet med effektiv utnyttelse av de museumsfaglige ressursene
  • Selskapet bør vurdere tiltak som kan øke forskningen ved museene
  • Selskapet bør vurdere å etablere en rammeavtale for kjøp av juridiske tjenester, eventuelt følge egen innkjøpsrutine
  • Selskapet bør vurdere å presentere informasjon om hvilke verdier av varige driftsmidler som ligger i stiftelsene

Innbyggerkommunikasjon, service og veiledning

05. september 2019
Nummer: FR 1070
Tema: Administrasjon
Kommune: Melhus kommune
 
Rapporten tar for seg temaet innbyggerkommunikasjon med fokus på service og veiledning som Melhus kommune yter sine tjenestemottakere. Revisjonen er avgrenset til enhetene Bygg og eiendom, Teknisk drift og Hjemmetjenesten. Rapporten gjennomgår organiseringen og arbeidsfordelingen mellom servicesenteret (skranken) og enhetene, hvorvidt målsettinger og rutiner følges opp og hvordan kommunen sikrer at henvendelser blir besvart innen rimelig tid. I rapporten legges det blant annet vekt på de tilbakemeldinger tjenestemottagerne gir av den service og veiledning som de har mottatt av kommunen. Funn i rapporten tyder på at det foreligger forbedringspunkter innen Bygg og eiendom når det gjelder fortløpende besvarelse av henvendelser, samt lite veiledning og oppdateringer underveis til de enhetene som mottar tjenester. Teknisk drift har ut fra gjennomgangen forbedringspunkter når det gjelder å gi forutsigbare svar, behandle saker forløpende og fremstå for tjenestemottakerne som kompetente i enhver sak. Utadrettet hjemmetjeneste har ut fra gjennomgangen forbedringspunkter når det gjelder å avklare forventninger opp mot pårørende, samt å sørge for at generelle henvendelser fra pårørende kommer frem til rette vedkommende og blir tatt tak i.  

Internkontroll, med fokus på helse- og velferdsområdet

05. september 2019
Nummer: FR 1047
Tema: Helse og omsorg
Kommune: Levanger kommune
 
Rapporten ser på om Levanger kommune har etablert et internkontrollsystem som ivaretar kommunelovens krav om betryggende kontroll. Med utgangspunkt i COSO-rammeverket og «beste praksis» bør et slik system inneholde et godt kontrollmiljø, etablering og gjennomføring av aktuelle kontrolltiltak, god kommunikasjon og informasjon og aktiv overvåkning fra ledelsens side. Revisor har konkludert med at Levanger kommune ikke fullt ut har etablert et internkontrollsystem som ivaretar kommunelovens krav om betryggende kontroll, dette ut fra at det foreligger forbedringspunkter når det gjelder utformingen av delegasjonsreglementet, opplæringen av ansatte og ledere, utilstrekkelige rammer for risiko- og vesentlighetsarbeidet, begrenset informasjonsflyt, samt at planstyringen legger opp til en mer detaljert rapportering enn det som gjennomføres i dag.

Vold og trusler mot ansatte i skolen

05. september 2019
Nummer: FR 1046
Tema: Oppvekst
Kommune: Verdal kommune
 
Rapporten ser på Verdal kommune jobber aktivt og systematisk for å avdekke og håndtere vold og trusler mot ansatte i grunnskolen i kommunen. Skolene som inngår i utvalget for revisjonen er Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, Vuku oppvekstsenter og garnes oppvekstsenter. Revisor har konkludert med at det i noen grad arbeides aktivt og systematisk for å avdekke og håndtere vold og trusler mot ansatte i grunnskolen. Revisor har påpekt at kommunen kunne vært noe mer tydelig når det gjelder oppgavefordelingen knyttet til rapportering av vold og trusler. Kommunen har etablert en praksis for risikovurderinger tilknyttet vold- og trusler i skolene, men skolene iverksetter i varierende grad tiltak på bakgrunn av avdekket risiko. De utvalgte grunnskolene som er undersøkt har i varierende grad og ikke fullt ut gitt opplæring i hvordan ansatte kan forebygge og håndtere vold og trusler i skolen. Kommunen har innført avvikssystemet Compilo for å fange opp avvik, men har ikke greid å nyttiggjøre seg systemet på en formålstjenlig måte. Skolene i utvalget har også et forbedringspotensial når det gjelder innholdet av de individualiserte rutiner/handlingsplaner for hvordan ansatte skal gå frem dersom vold og trusler inntreffer i skolen.

Heldøgns eldreomsorg

12. juni 2019
Nummer: FR 1038
Tema: Helse og omsorg
Kommune: Brønnøy kommune
 
Rapporter undersøker om kompetanse, system for ledelse og kvalitetsforbedringer samt tjenestens kvalitative innhold er for brukere i heldøgns omsorg. Revisor konkluderer med at kvaliteten på tjenestene i eldreomsorgen for det meste er i tråd med utvalgte krav knyttet til kompetanse, ledelse og kvalitetsforbedring samt tjenestens kvalitative innhold for bruker. Det er imdlertid påpekt noen forbedringspunkter: Sikre fortsatt fokus på tilstrekkelig og hensiktsmessig utnyttelse av kompetanse på jobb, ved fravær. Etablere faste årlige møter med pårørende for brukere på sykehjem og omsorgsbolig. Sikre tilstrekkelig kapasitet for å etablere tilstrekkelig aktiviteter til brukerne i omsorgssenter.

Økonomi- og kostnadsstyring

11. juni 2019
Nummer: FR 1071
Tema: Selvkost og investeringsprosjekt
Kommune: Melhus kommune
 
Rapporten undersøker om kommunen følger opp selvkost innen vann og avløp samt om det er realistiske kostnadsoverslag ved vedtak om investeringsprosjekt. Vi konkluderer med at kommunen har beregnet selvkost for vann og avløp i hovedsak i samsvar med gitte føringer. Kommunen har imidlertid mangler knyttet til å dokumentere jevnlig fordelingsnøkler for beregning av andelen som belastes til indirekte kostnader, samt noen mindre avvik knyttet til beregning av renter av overskuddsfond. Vi konkluderer videre med at kommunen i hovedsak har en betryggende økonomistyring av vedtatte investeringsprosjekt. Det mangler imidlertid en konkret risikovurdering av kostnadsestimat og hva disse innebærer i saken knyttet til vedtak om oppstart av det enkelte investeringsprosjekt. Det mangler videre ensartede rutiner og prosedyrer for planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekt i kvalitetssystemet.

Avvikshåndtering

11. juni 2019
Nummer:FR 1044
Tema: Avviksbehandling
Kommune: Meldal kommune
 

Rapporten ser på kommunens bruk av avvikssystem. Vi konkluderer med at kommunen har gitt opplæring blant ansatte for melding og oppfølging av avvik, etablert system for håndtering av avvik, bruker avvikssystemet i den daglige virksomheten, også til læring og forbedring. Det er imidlertid påpekt noen forbedringspunkter: Sikre jevnlige gjennomganger til ansatte om melding og oppfølging av avvik, samt system for avviksbehandling. Informere ansatte om at melding av avvik ikke har konsekvenser for melder eller den som forårsaker avviket. Dette er viktig for at alle melder avvik, noe som legger bedre til rette for læring i virksomheten. Sikre best mulig tilgjengelighet til KF Avviksbehandling for alle ansatte, for å legge best mulig til rette for at alle ansatte melder avvik i systemet. Etablere en jevnlig systematisk overordnet rapportering av avvik til politisk nivå.

Kvalitet i skole

20. mai 2019
Nummer:FR 1059
Tema: Skole
Kommune: Brønnøy kommune
Forvaltningsrevisjonen kvalitet i skole ser på forbedringsarbeid, tidlig innsats, vurderingsarbeid og elevenes psykososiale miljø i de fire skolene i Brønnøy kommune.
I forbedringsarbeidet har skoleeier og skolene et årshjul for forbedringsarbeid som følges hvor resultater fra eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelsen innhentes, analyseres og tiltak vurderes. Grunnskolepoeng inngår ikke i årshjulet. Det er noe usikkert hvordan rutinene følges opp på skolene. Det er et eget flytskjema for gjennomføring av elevundersøkelsen, men oppfølgingen på skolene varierer. Skoleeier har resultatsamtale om rektorene og skoleeier utarbeider tilstandsrapporter som behandles politisk.
Tidlig innsats handler om forsterket undervisning for innlæring av grunnleggende ferdigheter, men det er ikke spesialundervisning. Det omfatter at skolene skal ha en lærertetthet som er tilfredsstillende i forhold til normen, noen den er i Brønnøy. Gjennomføringen av tidlig innsats i det daglige avhenger av ressurser og organisering, og er blant annet sårbar for sykefravær. Skolene har hatt stor oppmerksomhet på lesing og skriving, og det er et forbedringspotensial i regning. Både obligatoriske og frivillige kartlegginger gjøres, men det er ikke alltid det er sammenheng mellom kartleggingene og tiltakene.
Brønnøy kommune har innført rutiner på at halvårsvurdering på høsten er muntlig og skriftlig til våren. Halvårsvurderingene inngår i foreldresamtalene og inneholder framovermeldinger. Det jobbes ulikt med underveisvurderinger og lærere som knytter underveisvurderingen til læringsmålene har en ramme for å jobbe systematisk med underveisvurderinger. Underveisvurderingene inneholder også framovermeldinger, men det er ikke alltid elevene forstår eller oppfatter budskapet. Det er ulike oppfatninger av hva elevmedvirkning er og noen lærere synes det er vanskelig. Nettbrett i undervisningen gir nye pedagogiske muligheter og muligheter for elevmedvirkning. Skolene har en vei å gå før elevmedvirkning er godt innarbeidet.
Brønnøy kommune har en lokal forskrift om elevenes psykososiale miljø, som er oppdatert med endringene i opplæringsloven fra 2017, men den er ikke godt kjent i alle skolene. Det arbeides systematisk med skolemiljøet, det lages aktivitetsplaner og dokumenteres. Skolene har et godt samarbeid med flere støttetjenester, men lite i det forebyggende arbeidet.

 

 

Boligtildeling

20. mai 2019
Nummer:FR 1052
Tema: Boligtildeling
Kommune: Vefsen kommune
Vefsn kommune eier omkring 300 boliger, nesten 100 boliger eies av en kommunal boligstiftelse og kommunen ved boligkontoret har en kontrakt om innleie av fem boliger som benyttes som omsorgsboliger. I tillegg leier kommunen ved barne- og ungdomstjenesten og flyktningetjenesten inn boliger ved behov. Prosjektet omfatter omsorgsboliger til eldre og kronikere og mennesker med funksjonsnedsettelser, videre kommunale boliger til mennesker med psykiske lidelser, unge/elever, flyktninger, kommunalt ansatte, enslige mindreårige flyktninger og sosialt og økonomisk vanskeligstilte.
Kommunen har en boligsosial handlingsplan for 2012-2016, hvor tildelingskriterier for boliger er gitt. Denne er fortsatt gjeldende og kommunen arbeider nå med en boligpolitisk plan. Ikke alle gruppene leietakere er omtalt i tildelingskriteriene. Selv om det foreligger kriterier, åpner tildelingskriteriene for faglige og skjønnsmessige vurderinger. Tildelingen til mennesker med psykiske lidelser, ungdommer, flyktninger, kommunalt ansatte og sosialt og økonomisk vanskeligstilte skjer i tildelingsmøtet, som også gjør de faglige og skjønnsmessige vurderingene, men disse vurderingene dokumenteres ikke. Når en boligsøker tildeles en bolig skjer dette vanligvis for tre år og det gjøres ingen ny vurdering i løpet av kontraktstiden. Tildelingen av omsorgsboliger er vanligvis ikke tidsbegrenset. Leietakerne kan innen seks uker før leieforholdet opphører søke om fornyet tildeling. Tildelingskriteriene åpner for skjønnsmessige vurderinger og kommunens boligkontor bistår når leietaker selv ikke klarer å ordne opp. Kommunen følger opp misligholdte kontrakter og benytter muligheten for tvungen fravikelse når det er nødvendig. Revisor konkluderer med at tildelingen av kommunale boliger skjer i tråd med retningslinjene for boligtildeling for de kommunale boligene, med unntak av boliger til kommunalt ansatte som er unntatt og boliger til elever og enslige mindreårige flyktninger hvor det ikke finnes kriterier. Tildelingsmøtets behandling og skjønnsutøvelse er mangelfullt dokumentert.
Det er ikke venteliste på omsorgsboliger og ventelisten på andre boliger er relativt kort. Kommunen har en relativt god oversikt over behovet for boliger på kort sikt, men det er ikke systematisert og dokumentert. Når tildelingsmøtet må prioritere dukker det også opp et spørsmål om hvilke grupper kommunen har forpliktelser overfor. Boligene har ulike standard, størrelse, lokalisering, pris som må hensyntas og gjør at en ledig bolig ikke treger å være egnet til boligsøkerne. Barnefamilier, funksjonshemmede og personer med helseutfordringer prioriteres. Rammene for tildelingen i et hvert tildelingsmøte er de boligene som er ledig på det tidspunktet og de søkerne som står på lista den dagen. Det neste møte kan ha en helt annen ramme. Revisor konkluderer med at Vefsn kommune har en relativt bra oversikt over behovet for boliger og boliger tildeles søkere som etter en helhetsvurdering har størst behov for bolig.
Det gjøres habilitetsvurderinger i tildelingen, men habilitetsreglene i kommunens etiske retningslinjer er lite kjent og det henvises til forvaltningsloven. Habilitet ved innleie av boliger har ikke vært vurdert og revisor har ikke funnet indikasjoner på habilitetsutfordringer. Revisor konkluderer med at rutinene for vurdering av habilitet bygger på forvaltningslovens bestemmelser og ansatte har ikke veldig god kunnskap om habilitetsreglene som ligger i kommunens etiske regelverk. Det har vært lite fokus på habilitetsvurderinger ved innleie av boliger.

 

 

Dokumenthåndtering og journalføring

20. mai 2019
Nummer:FR 1036
Tema: Dokumenthåndtering
Kommune: Klæbu kommune
Dette er den siste forvaltningsrevisjonen i Klæbu kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune. Temaet i forvaltningsrevisjonen er sammensatt og omfatter tre ulike områder som kontrollutvalget var interessert i å få vurdert før sammenslåingen. Det første temaet er om Klæbu kommune har oversikt over verdigjenstander som kommunen har, men som ikke framgår av kommunens anleggsregister. Revisor finner at kommunen har begrenset med verdigjenstander og anbefaler at kommunen lager en enkel registrering med blant annet bilde av verdigjenstander samt en vurdering av hvor disse bør plassere. Intensjonsavtalen med Trondheim kommune sier at verdigjenstander som er i Klæbu skal forbli i Klæbu.
Det andre temaet er hvilke rutiner og dokumentasjon som finnes på rør- og ledningsnettet. Klæbu kommune har i perioden 2014 til 2018 arbeidet med digitalisering av vann- og avløpsnettet samt etablert en rutine for registrering av nyanlegg. Kommunen har fått opplyst at digitaliseringen er gjort i programvare som enkelt kan kobles sammen med Trondheim kommune sitt system.
Den tredje delen handler om dokumenthåndtering og journalføring, spesielt på enheter utenfor kommunehuset. Klæbu kommune har en arkivplan som oppdateres løpende og hvor det finnes rutinebeskrivelser. Det mangler rutinebeskrivelser for dokumenthåndtering og journalføring ute på enhetene, men de har en innarbeidet praksis basert på opplæring og tett oppfølging fra arkivet i kommunen.

 

 

Steinkjerbygg KF, Steinkjerbygg AS og datterselskap

29. mars 2019
Nummer: FR 1054
Tema: Eiendomsforvaltning
Kommune: Steinkjer
Rapporten belyser spørsmålet om  eiendomsforvaltningen i Steinkjer kommune er organisert på en hensiktsmessig måte. Revisor konkluderer med at valgt organisasjonsform i Steinkjerbygg KF er hensiktsmessig, gitt eiers ønske om å være tett på oppgavene selskapet skal løse. Det er likevel slik at manglende fokus på aksjeselskapene er en styringsutfordring, og drar i retning av en ikke hensiktsmessig organisasjonsform. Steinkjerbygg KF vil være et mellomledd mellom Steinkjer kommune og aksjeselskapene, og styringsmuligheter i aksjeselskap er i utgangspunktet mer begrenset enn for et kommunalt foretak, og uklarheter knyttet til aktørenes rolle kan bidra til at organisasjonsformen (særlig i Steinkjerbygg KF) kan oppleves som utfordrende. Styrets sammensetning i Steinkjerbygg KF gir ikke nevneverdige utfordringer. Praksis med gjennomgående styrer er ikke i strid med lov og forskrift, men gir utfordringer med tanke på styrets muligheter til å fatte vedtak. Det er ikke anbefalt at styremedlemmer i morselskap sitter i styret til datterselskap Foretaksmøtet i Steinkjerbygg KF har ikke myndighet til å fastsette styrets godtgjøring i aksjeselskapene. Dette ligger til selskapenes generalforsamling. Som en konsekvens av gjennomgående styrer er ikke generalforsamling habil til å fastsette styrets honorar i aksjeselskapene.
 
Videre  konkluderer revisor med at eier gir Steinkjerbygg KF formelle og uformelle styringssignaler. Aksjeselskapene, med unntak av DH Eiendom AS får liten grad av styringssignaler ut over de formelle styringssignalene (eksempelvis vedtekter). Det er likevel forventet at styringssignaler gitt til Steinkjerbygg KF også skal gjelde for aksjeselskapene.  DH Eiendom AS får både formelle og uformelle styringssignaler fra Steinkjer kommune, noe som er utenfor formalstrukturen i Steinkjerbyggkonsernet. Dette kan gi utfordringer for den formelle eier, som er Steinkjerbygg AS. Det må her skilles mellom eiersignaler og kjøp av tjenester.
Konklusjonen i delproblemstilling 3 og 4 er at Steinkjerbygg KF i praksis etterlever styringssignaler fra eier og har rutiner for rapportering og håndtering av misligheter.
Revisor konkluderer med at DH Eiendom AS i det alt vesentlige, etterlever utvalgte bestemmelser i lov om offentlige anskaffelser, men understreker at anskaffelse av konsulenttjenester i 2014/2015 skulle vært gjennomført etter konkurranse.
 
Samlet sett konkluderer revisor med at eiendomsforvaltningen i Steinkjer kommune er organisert hensiktsmessig med tanke på kommunes ønske om å ha nærhet til oppgavene som skal løses, men kommunen har mindre styring med aktiviteten lagt til aksjeselskapene, både på grunn av organisasjonsform og at Steinkjerbygg KF er et mellomliggende selskap.  Imidlertid er det slik at gjennomgående styrer, uklarheter omkring aktørenes roller og myndighet og ulik fokus på enkeltselskaper gir styringsutfordringer og rekkevidden av uformelle styringssignal.
 
Rapporten er delvis unntatt offentlighet.

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Malvik

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Forvaltningsrevisjonsdel av Selskapskontroll
Kommune: Malvik
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Da Malvik nylig har fått gjennomført en eierskapskontroll og en ny gjennomgang ikke var ønsket av kontrollutvalget, ble det kun levert en rapport med funnene fra forvaltningsrevisjonen og den beskrivende delen av selskapskontrollen.
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Tydal

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Tydal
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Tydal kommune kun til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke fullt ut har utarbeidet en fullgod eierskapsmelding.  
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Selbu

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Selbu
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Selbu kommune i stor grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Mangelen ligger i at kommunen ikke har en eierskapsmelding for IR som blant annet kunne gitt eierrepresentantene gode styringssignaler for utøvelse av eierskapet.  
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Meråker

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Meråker
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Meråker kommune til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke fullt ut har utarbeidet en fullgod eierskapsmelding.
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Stjørdal

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Stjørdal

Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.

 

Eierskapskontrollen konkluderer med at Stjørdal kommune i liten grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunens eiermelding har noen mangler, kommunen har ikke vedtatt siste versjon av selskapsavtalen, ordfører er ikke en av eierrepresentantene og det er lite dialog mellom selskapet og kommunen. Revisor har inntrykk av at kommunestyret utover eierrepresentantene er lite informert om selskapet.

 

I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.

 

I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.

 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Frosta

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Frosta
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Frosta kommune til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke har utarbeidet en oppdatert og tilstrekkelig informativ eierskapsmelding, og at eierrepresentanten ikke har tilstrekkelig opplæring i eierskap.  
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Levanger

19. mars 2019
Nummer: SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Levanger
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Levanger kommune til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke har utarbeidet en oppdatert og tilstrekkelig informativ eierskapsmelding, at ikke alle eierrepresentantene har fått opplæring og at kommunestyret er lite oppdatert.
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Verdal

19. mars 2019
Nummer:SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Verdal
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Verdal kommune til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke har utarbeidet en oppdatert og tilstrekkelig informativ eierskapsmelding, og det er lite dialog mellom eierrepresentantene og resten av kommunestyret.
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.
 

 

Selskapskontroll Innherred Renovasjon IKS - Inderøy

19. mars 2019
Nummer:SK 1011
Tema: Selskapskontroll
Kommune: Inderøy
Revisjon Midt-Norge SA har på bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling gjennomført en selskapskontroll i Innherred Renovasjon IKS. Selskapskontrollen omfatter en eierskapskontroll, en forvaltningsrevisjon og en beskrivende del.
 
Eierskapskontrollen konkluderer med at Inderøy kommune til en viss grad utøver sitt eierskap i Innherred Renovasjon IKS i tråd med kommunestyrets vedtak og normer for god eierstyring. Denne konklusjonen har bakgrunn i at kommunen ikke har utarbeidet en oppdatert og tilstrekkelig informativ eierskapsmelding.
 
I forvaltningsrevisjonen konkluderes det med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Innherred Renovasjon IKS er i tråd med selskapsprinsippet. Videre konkluderer revisor med at myndigheten til å innkreve renovasjonsgebyret er delegert fra kommunene til IR i renovasjonsforskriften. Videre konkluderes det med at kommunenes handlingsrom for å gi dispensasjon fra kravet om hytterenovasjon enten er å vedta en renovasjonsordning kun for tettbebygde strøk, eller gi fritak fra renovasjonsavgift for enkelteiendommer etter søknad.
 
I den beskrivende delen går det fram at IR jobber mot målet om materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035. Selskapet har i dag 48,5 prosent materialgjenvinning. IR jobber sammen med andre avfallsselskaper og nasjonale aktører for å utvikle selskapet og bransjen.