Tidlig innsats - i barnehage og skole

15. desember 2021
Nummer: FR1174
Kommune: Træna kommune
 
Vi har undersøkt hvordan kommunen sikrer at barn med læringsutfordringer får tidlig hjelp ved å se på kartlegging, tiltak, informasjonsoverføring og tverrfaglig samarbeid.

Økonomisk internkontroll

15. desember 2021
Nummer: FR1167
Kommune: Namsskogan kommune
 
Vi har sett på hvordan budsjettprosessen er innrettet i kommunen og om det er etablert rutiner for økonomisk rapportering. Til slutt så har vi beskrevet hvordan medlemmer av kommunestyret opplever budsjettdokumentet. 

Offentlige anskaffelser

01. desember 2021
Nummer: FR1161
Kommune: Osen kommune
 
Vi har undersøkt kommunens kontrollrutiner, som skal sikre at regelverket om offentlige anskaffelser følges, samt gått gjennom 11 anskaffelser for å sjekke om kommunen følger regler om krav til konkurranse og etterprøvbarhet av konkurranse.

Utbygging av vann- og avløpsnettet

23. november 2021
Nummer: FR1151
Kommune: Malvik kommune
 
Vi har undersøkt kommunens systemer for prosjektstyring, gjennomføring av investeringsprosjekt og bruk av rammeavtaler når det gjelder investeringsprosjekt innen vann og avløp.

Eierskapskontroll av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

01. oktober 2021
Nummer: EK1005
Kommune: Malvik kommune
 
Utøver Malvik kommune sin eierstyring av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS i samsvar med gitte føringer og anbefalinger?
 
Vi konkluderer med at det er etablert system for eierstyring i Malvik kommune, men at det er relevante mangler i denne knyttet til en aktiv eierstyring, gitt i anbefalinger fra KS.

Vann- og avløpstjenesten

01. oktober 2021
Nummer: FR1147
Kommune: Heim kommune
 
Er kommunens vannforsyning av tilstrekkelig kvalitet?
Revisor konkluderer med at kommunens vannanlegg leverer i hovedsak god drikkevannskvalitet. Det er imidlertid behov for å sikre tilstrekkelig med drikkevann, noe kommunen arbeider med.
 
Er kommunens avløpssystem av tilstrekkelig kvalitet?
Revisor konkluderer med at i hovedsak har kommunens avløpssystem tilstrekkelig kvalitet. Det er imidlertid betydelige utfordringer med å håndtere overvann, noe som reduserer anleggenes rensekapasitet.
 
Er beregning av selvkost for vann og avløp i henhold til kommunelovens krav?
Revisor konkluderer med selvkost innen vann og avløp er utført i samsvar med gitte krav.
 
Hvordan følger kommunen opp forurensningslokaliteter til kommunale vannkilder fra landbruket?
Revisor konkluderer med kommunens vannkilder i hovedsak har arealmessige restriksjoner og beskyttelsestiltak. Det er imidlertid ulikt kartgrunnlag i kommunens arealplan samt retningslinjer for avsig fra landbruket for nye Heim kommune som må revideres.

Nærvær - Personal - Sykefraværsoppfølging

22. september 2021
Nummer: FR1154
Kommune: Namsos kommune
 
Revisjon Midt-Norge SA har undersøkt hvordan Namsos kommune arbeider med sykefraværsoppfølging og erstatning av kompetanse ved sykefravær i to virksomheter; helse og velferd, og oppvekst.  Rapporten viser videre hva kommunen mener er årsaken til sykefraværet i nevnte virksomheter.   
 
Sykefraværet i oppvekst og helse og velferd er sammensatt, med både psykisk og fysisk sykdom som forklarende årsaker.
 
Kommunen har rutiner for både forebygging og oppfølging av sykefravær. Det er uklart hvor mye av dette som følges i praksis ute i avdelingene. Revisors oppfatning er at det kan være en fordel om avdelingslederne tar kontakt med personalavdelingen tidligere i forløpet. 
 
Data tyder på at kommunen ønsker å erstatte syke medarbeidere med arbeidskraft med tilsvarende kompetanse. Ved langtidsfravær er det enklere å rekruttere ansatte med høyere utdanning, enn det er ved korttidsfravær.  
 
 
Revisor anbefaler at Namsos kommune:   
  • Fortsetter arbeidet med å implementere interne rutiner i avdelingene  
  • Senker avdelingsledernes terskel for å kontakte personalavdelingen  
  • Fortsetter arbeidet med å sikre riktig kompetanse ved sykefravær

Drift og vedlikehold på teknisk

30. august 2021
Nummer: FR1149
Kommune: Rennebu kommune
 

Den første problemstillingen er:

I hvilken grad har Rennebu kommune gode systemer for planmessig/verdibevarende vedlikehold av kommunens bygningsmasse?

Revisor konkluderer med at kommunen i liten grad har gode systemer for planmessig/verdibevarende vedlikehold av kommunens bygningsmasse.

 

Den andre problemstillingen er:

I hvilken grad har Rennebu kommune gode systemer for planmessig vedlikehold og oppgradering av vei, vann og avløp?

Revisor konkluderer med at kommunen i noen grad har gode systemer for planmessig/verdibevarende vedlikehold av vei, vann og avløp.

 

Den siste problemstillingen er:

Er KOSTRA-rapporteringen innen eiendom, vei, vann og avløp utført i tråd med gitte retningslinjer?

Her konkluderer revisor med at KOSTRA-rapporteringen i noen grad er utført i tråd med gitte retningslinjer.

Kommunen har mangler på flere områder innen KOSTRA-rapporteringen, eksempelvis når det gjelder å oppnevne stedfortreder for å sikre mindre sårbarhet, informere om mulighet for bistand fra eksterne, manglende evaluering av rapportering og lite dokumentasjon av tall utover regnskapet.

 

Revisor har følgende anbefalinger:

  • Kommunen bør ha systemer som gir god oversikt over vedlikeholdsbehovet innen bygg
  • Kommunen bør sørge for tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å kunne ta i bruk fagsystem innen bygg
  • Kommunen bør etablere en oversikt over areal i kommunale bygg som ikke er i bruk
  • Kommunen bør etablere system for å ha oversikt over vedlikeholdsbehov på veiene
  • Politikerne bør få mer informasjon og kunnskap om behov innen bygg, vei, vann og avløp for å kunne fatte vedtak basert på et tilstrekkelig kunnskaps- og datagrunnlag
  • Kommunen bør etablere tilstrekkelige rutiner for KOSTRA-rapporteringen, iht. revisors vurderinger i kapittel 5.4.

Helgeland industrier AS

26. august 2021
Nummer: FR1106
Kommune: Vefsn kommune
 
Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av Helgeland Industrier AS (HIAS). Problemstillingene har vært:
 
  1. Fungerer kommunens eierstrategi tilfredsstillende og etterleves den i styringen av Helgeland Industrier?
  2. Ivaretar selskapet eiernes formål med selskapet?
  3. Er relasjonene innad i konsernet i tråd med regelverk og føringer?
  4. Arbeider HIAS målrettet og i tråd med regelverk for å møte utfordringer for arbeids- og inkluderingsbedrifter?
Vi konkluderer med at eierrepresentanten i all hovedsak mener at eierstrategien fungerer tilfredsstillende i eierstyringen av HIAS. Det har vært noen dialogpunkt mellom HIAS og Vefsn kommune, alene eller sammen med enkelte andre eiere. Revisor mener at det er bra.
 
På den andre problemstillingen konkluderer vi med at selskapet i all hovedsak ivaretar eiernes formål, men vi har påpekt følgende svakheter:
  • Det har ikke vært eiermøter eller andre ekstraordinære møter utenom ordinær generalforsamling med alle eierne samlet. Revisor mener at eieroppfølgingen og kommunikasjonen med selskapet ville blitt styrket ved gjennomføring av eiermøter.
  • Det er heller ikke kontakt av særlig utstrekning mellom eiere og styret, ved styreleder.
  • Revisor stiller spørsmål ved om hensikten med kjøpet av lokaler i Brønnøy Brygge er oppnådd, og mener at Brønnøy Brygge AS er et eiendomsselskap, med indirekte forankring til HIAS’ hovedformål.
Når det gjelder problemstilling om ledelse og relasjoner innad i selskapet, har revisor konkludert med at styret i all hovedsak har oversikt over selskapets økonomiske stilling, bl.a. gjennom kvartalsoversikter. Styret får grundig informasjon, og behandler en rekke saker på styremøtene som er av betydning for selskapets virksomhet. Vi har likevel sett følgende svakheter:
  • Styret behandler foreløpig årsregnskap, ikke revisorgodkjent årsregnskap. Vi mener styret bør behandle og legge fram revidert årsregnskap for generalforsamlingen.
  • Når det gjelder årsberetning og årsregnskap for 2019, ble det ikke behandlet av styret i møte.
  • Styret har hatt tre møter i året, noe vi mener er for lite for kunne utføre tilfredsstillende styring og ledelse av selskapet
  • Styret har ikke vedtatt strategiplan
  • Selskapets styre og ledelse framstår noe defensive når det gjelder skiftende føringer fra nasjonale myndigheter
Videre mener revisor at styringslinjene mellom morselskap og datterselskap er problematiske, ved at administrerende direktør i morselskap er styreleder og daglig leder i begge datterselskapene, og styreleder i morselskapet er generalforsamling og varamedlem i styret i datterselskapene.
Når det gjelder problemstilling om selskapets forvaltning av arbeidsmarkedstiltak, og om denne er i tråd med regelverket, har revisor konkludert med at selskapets saksbehandling, oppfølging og rapportering av arbeidsmarkedstiltak framstår betryggende, og at selskapet har gode rutiner og system for forvaltning av tiltakene. Vi stiller spørsmål ved nåværende organisering av de skjerma tiltakene, og mener at tiltak som arbeidsforberedende tiltak (AFT) skulle hatt en organisering som er i tråd med at det skjerma virksomhet.
 
På bakgrunn av vurderinger og konklusjon anbefaler vi Vefsn kommunes eierrepresentant å:
  • Styrke oppfølgingen av HIAS, ved å holde kommunestyret orientert om virksomheten i selskapet og selskapet orientert om Vefsn kommunes eierstrategi
  • Gi signal til andre eiere og selskapets styre om eiermøter, hvor f.eks. eiernes strategi for selskapet bør drøftes
På bakgrunn av vurderinger og konklusjon anbefaler vi selskapets ledelse å
  • Sørge for tilfredsstillende behandling av årsberetning og revidert årsregnskap
  • Vurdere å øke hyppigheten på styremøter
  • Arbeide offensivt med og vedta styrende dokumenter, som strategiplan, og være i forkant av endringer i rammebetingelser
  • Sørge for ryddig organisering av morselskap og datterselskap, med tydelige avtaler mellom selskapene
  • Sørge for ryddig organisering av den skjerma virksomheten (AFT og VTA)

Selskapskontroll Filminvest AS og Midtnorsk Filmsenter AS

26. august 2021
Nummer: SK1023
Kommune: Trøndelag fylkeskommune
 
Denne forvaltningsrevisjonen har gjennomgått film- og spillsatsingen i Midt-Norge, med utgangspunkt i Trøndelag, ved å se nærmere på de to filmselskapene Midtnorsk Filmsenter AS og Filminvest AS sin virksomhet.

Det har vi gjort ved å belyse følgende hovedproblemstillinger:

  1. Er den regionale filmsatsingen formålstjenlig organisert?

  2. Sørger Filminvest AS og Midtnorsk Filmsenter AS for at målene for den regionale filmpolitikken blir innfridd?

På den første problemstillingen konkluderer revisor med at filmsatsingen i stor grad er hensiktsmessig organisert med Midtnorsk Filmsenter AS og Filminvest AS. Vi har identifisert noen svakheter, som vi vil komme tilbake til nedenfor.

Midtnorsk Filmsenter AS:

Generelt vil revisor konkludere med at selskapet, fra eierorgan til selskapsledelse, har en hensiktsmessig organisering. Revisor vil trekke fram at selskapet i stor grad ivaretar pålegg og anbefalinger om ledelse og drift av offentlig eide aksjeselskap. Vi vil trekke fram regelmessige eiermøter, som vi mener er en viktig arena for dialog med eierne, i tillegg til årlige budsjettmøter med eiernes administrasjon. Det er dessuten god rolleforståelse mellom eierrepresentant og fylkesadministrasjonen inn mot Midtnorsk Filmsenter.

Revisor har pekt på usikkerhet rundt en ansatts habilitet knyttet til saker som vedrører nærstående. Vedkommende deltar ikke i prosessene rundt nærståendes selskap og søknadsbehandling, men er involvert i andre søknader som blir behandlet samtidig. Vi anbefaler at Midtnorsk Filmsenter sørger for juridisk vurdering av saksbehandlingsprosessene i slike situasjoner.

Selskapet har skriftlige rutiner og retningslinjer som bidrar til betryggende internkontroll. Vi anbefaler likevel at selskapet utarbeider varslingsrutiner etter arbeidsmiljøloven, i tillegg til reglement for økonomiforvaltning og plassering av likvide midler.

Filminvest AS:

Som selskap er Filminvest hensiktsmessig organisert. Selskapet ivaretar i all hovedsak pålegg og anbefalinger som gjelder for offentlig eide aksjeselskaper. 

Vi vil også for Filminvest trekke fram at de regelmessige eiermøtene framstår som en viktig arena for dialog mellom eierne og selskapets ledelse, i tillegg til dialogen med eiernes administrasjon. Det er dessuten god rolleforståelse mellom eierrepresentant og fylkesadministrasjonen inn mot Filminvest.

Det er nødvendig dialog mellom styrets leder og eierorganet, og mellom styrets leder og daglig leder. 

Vi har pekt på svakheter som at det de siste årene ikke har framgått av møteprotokoller at generalforsamlingen har fastsatt disponeringen av overskudd. Videre har vi pekt på at selskapet ikke har etiske retningslinjer, varslingsrutiner etter arbeidsmiljøloven, økonomireglement som inkluderer plassering av likvide midler og habilitetsreglement. Utover det har selskapet utarbeidet viktige skriftlige rutiner og retningslinjer for å utøve oppgavene sine. Vi viser til kapittel 2 og 5 for nærmere vurdering, konklusjon og anbefalinger rundt Filminvests organisering.

Vi har sett på samspillet mellom de to selskapene. Det fungerer i all hovedsak tilfredsstillende. Selskapene har til dels forskjellige eiere, ulike geografiske nedslagsfelt og oppgaver som dels kan framstå overlappende. Dette gir noen utfordringer, etter det vi har sett. Vi viser til kapittel 2 og 5 for vurderinger, konklusjon og anbefalinger når det gjelder samarbeid mellom selskapene.

På den andre problemstillingen er det vår konklusjon at Den regionale strategien for film og audiovisuelle uttrykk er inne i den siste delen av tiårsperioden, men har ikke blitt justert siden den ble vedtatt. Det er heller ikke utarbeidet noen særskilt strategi for spillsatsing. Eierne som møter i generalforsamling og eiermøter har gitt uttrykk for at det ikke alltid er lett skille mellom deler av selskapenes funksjon og aktiviteter, ettersom begge selskapene yter tilskudd til prosjekt. Den siste tiden har det vært tettere dialog på grunn av forslagene fra Norsk filminstitutt (NFI) om endringer i tilskudds- og støtteordninger. Her har fylkeskommunen, som en av eierne og de to selskapene vært forholdsvis samordnet i sin kritikk av prosessen som staten, gjennom NFI har ført.

 

Midtnorsk Filmsenter:

Den regionale strategien har vært gjenspeilet i Midtnorsk filmsenters egne handlingsplaner og rapportering, i tillegg til i eiermøtene. Statlige føringer i forskrifter og i tilskuddsbrev er likevel det nærmeste filmsenteret kommer indikatorer for målstyring i filmsatsingen.

Filminvest:

Filminvest ivaretar mål og delmål om kunstnerisk kvalitet gjennom styringsdokumentene. I likhet med Midtnorsk Filmsenter er det også for Filminvest føringer i forskrifter og tilskuddsbrev som gjelder som kriterier for tilskudd og støtte. Indikatorer utover det er svakt utviklet.

Det er utfordrende å få til lønnsomhet i filmbransjen og den audiovisuelle bransjen. Lønnsomhet har heller ikke vært noe framtredende mål for filmsenteret. Selskapet ser likevel på virksomheten som et første ledd i å skape lønnsomhet i bransjen.

Det er mer i kjernen for Filminvests virksomhet å skape lønnsomhet for bransjen i regionen. Likevel er det også krevende for Filminvest. Det er bare én investor, i tillegg til eierne, i film og audiovisuell kunst i regionen; Trondheim kino. Etter revisjonens mening skyldes ikke den svake lønnsomheten manglende innsats fra de to selskapene.

 

Vi anbefaler fylkesrådmannen å:

  • Gjennomgå og eventuelt revidere de regionale målene for film og audiovisuelle uttrykk

Vi anbefaler ledelsen i Midtnorsk Filmsenter å:

  • Få juridiske vurderinger knyttet til habilitet

  • Utarbeide varslingsrutiner knyttet til arbeidsmiljøloven

  • Utarbeide reglement for økonomiforvaltning og plassering av likvide midler

Vi anbefaler ledelsen i Filminvest å:

  • Fastsette og synliggjøre i protokoll fra generalforsamling disponering av overskudd/dekning av underskudd

  • Utarbeide skriftlige retningslinjer/rutiner for:

  • Økonomiforvaltning og plassering av likvide midler

  • Etikk og varsling

  • Habilitetsvurderinger

Tverrfaglig samarbeid - barn og unge

09. juli 2021
Nummer: FR1153
Kommune: Melhus kommune
 

Revisjon Midt-Norge har gjennomført en forvaltningsrevisjon om tverrfaglig samarbeid barn og unge i Melhus kommune.

Følgende problemstillinger blir besvart i rapporten:

  1. Hvordan arbeider Melhus kommune systematisk med forebyggende innsats rettet mot barn og unge? 
  • Internt i kommunen
  • Rettet mot frivilligheten og næringslivet
  1. Sørger Melhus kommune for et hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom barnehage, skole, PPT, barnevern og helsestasjon- og skolehelsetjeneste?
  • Rettet mot overganger
  • Rettet mot samarbeidsfora mellom tjenestene
  • Rettet mot samarbeid med hjemmet
  1. Er praktiseringen av taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt mellom barnehage, skole, PPT, barnevern og helsestasjon- og skolehelsetjeneste til barn og unges beste i Melhus kommune?

 

Revisor konkluderer at samarbeidet mellom barnehage, skole, PPT, barnevern og helsestasjon- og skolehelsetjenesten kan bli mer hensiktsmessig og forutsigbart. På systemnivå mangler kommunen rammer for et godt tverrfaglig samarbeid. Kommunen har ingen overordnet strategisk plan for det tverrfaglige samarbeidet. Gjennomgangen viser at samarbeidet mellom barnehage, skole og de ulike tjenestene har noen forbedringspunkter ved seg.

Revisor konkluderer også med at praktiseringen av de ulike pliktene har noen forbedringspunkter ved seg. Tjenestene har god kunnskap om praktisering av taushetsplikt og opplysningsplikt i egen tjeneste. Kunnskap og forståelsen av andre tjenesters taushetsplikt framstår som noe mer usikker, og kan sees i sammenheng med at det ikke foregår noe systematisk opplæring innenfor temaet på tvers av tjenestene.

Byggeprosjekter

08. juli 2021
Nummer: FR1144
Kommune: Orkland kommune
 

Revisjon Midt-Norge har gjennomført en forvaltningsrevisjon om byggeprosjekter i Orkland kommune.

Forvaltningsrevisjonen ser på om Orkland kommune har tilstrekkelige rutiner for planlegging av investeringsprosjekter. Revisor konkluderer med at Orkland kommune kan bli bedre på rutiner og prosedyrer for planlegging av investeringsprosjekter. Rutinen som er videreført i Orkland kommune framstår ikke som fullverdig for å sikre tilstrekkelig planlegging for samtlige investeringsprosjekt i kommunen. Planlegging av investeringsprosjekt ser ut til å være basert på innarbeidet praksis.

Videre så har forvaltningsrevisjonen undersøkt om det forelå et forsvarlig beslutningsgrunnlag for kommunestyrene før vedtak om gjennomføring av tre utvalgte investeringsprosjekt. For Folkehelsesenteret konkluderer revisor med at beslutningsgrunnlaget kunne vært bedre. For Meldal Helsetun konkluderer revisor med at kommunestyret fikk et forsvarlig beslutningsgrunnlag. For Brannstasjonen på Orkanger konkluderer revisor med at kommunestyret i tidligere Orkdal kommune ble forelagt et svakt beslutningsgrunnlag da bygging av ny brannstasjon ble vedtatt gjennomført.

Til slutt har revisor sett på om Orkland kommune påser at bestemmelser knyttet til avtaler om lønns- og arbeidsvilkår etterleves i inngåtte kontrakter. Revisor konkluderer med at Orkland kommune i liten grad påser at bestemmelser knyttet til avtaler om lønns- og arbeidsvilkår etterleves i inngåtte kontrakter. Kommunen har et stort fokus på å bruke seriøse aktører – entreprenører og underentreprenører i kontraktinngåelsen, men et svakt fokus på om bestemmelsene faktisk etterleves.

Byggesaksbehandling

23. juni 2021
Nummer: FR1146
Kommune: Os kommune
 
Revisjon Midt-Norge SA har gjennomført en forvaltningsrevisjon av tjenesteområdet byggesak i Os kommune. Temaene som er berørt er organisering, samarbeid og regeletterlevelse.
  
Gjennomgangen tyder på at byggesakseneheten er marginalt bemannet og sårbar ved fravær. Dette ses i sammenheng med overskridelser av saksbehandlingsfristene. Saksbehandlere på enheten har hatt - og har - relevant kompetanse for sin byggesaksbehandling.  
 
Samarbeidet byggesaksenheten har med landbrukskontoret, oppfattes som bedre enn samarbeidet mellom byggesaksenheten og nasjonalparkstyret i Forollhogna. Et felles forbedringspunkt i begge samarbeid er større innsikt i hverandres ansvar, roller og utfordringer.
 
Revisors vurdering er at søkerne får informasjon om mangler ved sine søknader uten ugrunnet opphold. Søkerne vi har spurt er imidlertid delt i sin oppfatning av hvorvidt kommunen har gitt god veiledning ved mangelfulle søknader. 
I de saker som revisor har gjennomgått, er det konkludert med at behandling av forhold tilknyttet infrastruktur og dispensasjoner, er vurdert korrekt opp mot plan- og bygningsloven.

Byggesaksbehandling

11. juni 2021
Nummer: FR1137
Kommune: Bindal kommune
 

Formålet med denne forvaltningsrevisjon har vært å undersøke årsakene til at kommunen har hatt en økning i saksbehandlingstidene, samt gjennomgå regeletterlevelse av plan- og bygningsloven når det kommer til dispensasjonspraksis, tilsyn og ulovlighetsoppfølging.  

Revisors oppfatning er at årsakene til økninger i saksbehandlingstidene er permisjoner og sykemeldinger ved enheten, dette kombinert med at kommunen ikke har hatt erstattere ved fravær. Kommunen har satt inn tiltak for å rette opp i dette, noe som ut fra den nyeste statistikken over saksbehandlingstiden ser ut til å ha hatt god effekt.  

Revisor har konkludert med at kommunens dispensasjonspraksis i hovedsak er i tråd med utvalgte kriterier i regelverket, men at det er rom for forbedring knyttet til områdene grunngitte søknader, samtykke fra grunneiere og enkelte forhold ved begrunnelsene i vedtak.  

Det konkluderes videre med at kommunen ikke har en tilsynspraksis i tråd med regelverket, og at det i gjennomgangen av en sak om ulovlighetsoppfølging kunne vært gitt tydeligere hjemmelshenvisninger.  

Dampsaga Bad

27. mai 2021
Nummer: SK124
Kommune: Steinkjer kommune
 

Revisjon Midt-Norge har gjennomført en eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av Dampsaga Bad AS i Steinkjer kommune.

Følgende problemstillinger blir besvart i rapporten:

  • Utøves eierskapet i Dampsaga Bad AS i tråd med egne prinsipper, selskapslovgivningen og etablerte normer for god eierstyring?
  • Har Dampsaga Bad AS etablert tilfredsstillende system for ansettelse av daglig leder?
  • Hvordan var prosessen rundt forliksavtalene inngått av Dampsaga Bad AS?

Revisor har gjennomført omfattende datagjennomgang og intervju. Videre er det gjennomført observasjon i bygget og sendt spørreundersøkelse til kommunestyret.

Revisor konkluderer med at eierskapet i Dampsaga Bad AS i hovedsak har blitt gjennomført i tråd med egne prinsipper, selskapslovgivningen og etablerte normer for god eierstyring. Revisor har noen forslag til forbedringer.

Revisor har undersøkt ansettelsen av daglige ledere i 2015 og 2018, og konkluderer med at ansettelsene var i henhold til regelverket.

Videre har revisor undersøkt forhold rundt byggetrinn tre, som foregikk i perioden 2012-2015. Omfattende materiale er gjennomgått, og det presenteres informasjon fra prosjekteringen, gjennomføringen av byggeprosjektet og etterfølgende prosesser med reklamasjoner og forliksavtaler. Revisor konkluderer med at forliksavtalene ble inngått av bemyndiget person.